De fleste personene som levde for mer enn 150 år siden hadde navn som skiller seg fra det vi er vant til i dag. Det var ikke så vanlig å kunne skrive, så skrivemåten på navnet var ikke fast som i dag. Det var heller ikke vanlig med slektsnavn (etternavn).

Det vanlige var å ha et fornavn, patronym (farsnavn) og et stedsnavn (evt. slektsnavn). Stedsnavnet var altså avhengig av bostedet til personen, så Hans Hansson Soppero ble hetende Hans Hansen Fjeldstad når han flyttet til Salangen. Men Hans kunne like gjerne bli nevnt som Hans Fjeldstad eller Hans Hansen.

I utgangspunktet har jeg brukt fornavn, patronym og fødested som hovednavn på personene på disse sidene.

Fornavn
Hvordan navnet er skrevet i kildene er avhengig av hvordan personen som skrev kilden (f.eks. presten) valgte å skrive navnet. En person kan stå med navnet Christopher ved dåpen mens han kan stå med Kristoffer når han giftet seg. Jeg har forsøkt å standardisere fornavnene, men det er mye arbeid som gjenstår.

Der jeg har brukt originalkilder har jeg forsøkt å få med skrivemåten som ble brukt i kilden.

Patronym
Som nevnt tidligere hadde alle personer et farsnavn i tillegg til fornavnet. Skrivemåten på farsnavnet varierer på samme måte som med fornavnet og er forsøkt standardisert på samme måte. På vestlandet er formen gjerne -dotter og -son, mens andre steder i landet er det -datter og -sen som gjelder.

Jeg har forsøkt å bruke -datter/-sen uansett hvor i landet personen er fra, og da med én "s". dvs. Hansen i stedet for Hanssen / Hansson / Hanson (uten å gi noen god begrunnelse). Unntak er de svenske anene og aner eldre enn ca 1600.

For aner eldre enn ca. 1600 vil jeg etter hvert bruke -søn, men dette er ikke gjennomført ennå.

Gårdsnavn
De aller fleste personene ble ofte nevnt med gårdsnavnet til slutt i kildene for å skille de forskjellige Hans Hansene fra hverandre. Dette gårdsnavnet var altså ikke arvelig, men fortalte rett og slett hvor personen bodde. Man finner ofte i klidene at til og med folk som var i tjeneste på en gård fikk navn etter gården de tjente på, men dette gjelder ikke altid.

Når slektsnavn ble lovfestet i Norge på slutten av 1800-tallet var det ofte gårdsnavnet som ble brukt dersom det var en bondeslekt. Eks. Gjerde og Fjeldstad.

Jeg har forsøkt å bruke fødestedet som "hovednavn" på personer, men vurderer å endre dette til gården de brukte.

Slektsnavn
Kun en liten del av personene på disse sidene hadde arvelige slektsnavn, det var forbeholdt borgere eller adel. Et unntak er de svenske anene, her var det mer vanlig med arvelige slektsnavn.