Anna Johansdatter Kruckow til Kroken1

#5397, ( - 1607)

Anna Kruko [Kruckow] - foto Arne Kvitrud
  • Sist redigert: 05.10.2010
  • Gift*: Hun ble gift med Jon Teiste.
  • Sitat: Sitat fra Arne Kvitrud.3
    Anna Kruckow og Anders Nilssen ("Tordenkrans") på Kroken

    17.6.1562 er Anders Nilsen til Kroken vitne i Bergen (DN V nr 1134). Når han skrev seg til Kroken er det et godt tegn på at han på dette tidspunktet var gift med Anna Kruckow. 30.8.1562 skrives Anders Nilssens, Barbra Kruckows og Adelus Kruckows grunnbrev over deres andel i Gullskoens åpne plass mellom Gullskoen og Atlegården i Bergen (Ekstrakt NHKI, original i Bergens Museum - Koren Wibergs manuskriptsamling).

    18.8.1565 var Anders Skriver ("scriuere") til Kroken fadder i Bergen. I samme lista over faddere finner vi også en Anders Skriver til Slottet (NM I side 288). Vi har altså to mann som omtales som Anders Skriver samtidig. Den andre er den danskfødte Anders Christensen, og det er ikke altid like lett å skille dem når de omtales. 27.8.1565 var det bryllup i Bergen. Blant gjestene var Anders Skriver "Teste maag" og hustru Karin Teiste (NM I side 291). Hallkild Nielsen (1970, side 48) skriver at det var Anders Christensen (slotts)skriver, som i 1561 ble gift med datteren til Jon Teiste og Anna Kruckow.

    4.10.1565 fikk Anders Nilsøn i Kroken brev på Dale skipreide i Luster, mot å være lensmannen på Bergenhus hørig, og betale slik "Afgift, Tjeneste, Tynge og Besværing" som Erik Rosenkrans påla ham (NRR 1 side 470). 9.10.1565 er væpneren Jon Andersen til Fet og Anders Nilssønn i Kroken vitne ved salg av en eiendel i Kaupanger (DN XII side 834). Anders Nilsønn er ikke omtalt som væpner. Jon og Anders var trolig svogre, gift med hver sin datter av Johan Kruckow.

    12.10.1565 skriver kong Fredrik II brev til blant annet Anders Nielssøn "til Kroken" om å ordne opp i en trette om en jordeiendom i Sandvigen i Bergen (NM I side 475 og Meyer, 1904 side 40). 1.1.1566 var blant annet Anders til Kroken på slottet i Bergen (NM I side 303). 11.3.1566 får vi vite at adelen som hadde vært forsamlet i Bergen dro hjem igjen etter forhandlinger om blant annet Sandvigen. Blant dem er Anders Skriver til Krogen (NM I side 310). Om en her har ment at også Anders Skriver tilhørte adelen vet vi ikke.

    10.9.1568 skriver kong Fredrik (II) til Anders Nilssøn. Han får forlenget sin forlening med Dals prestegjeld. Da han har engasjert seg for kongens og rikets tjeneste mot landets fiender, får han slippe å betale en restans på avgifter for de siste to årene (NRR 1 side 606). Han har trolig ikke klart å betale avgiftene på lenet, og blitt fratatt lenet. 27.5.1570 fikk Otte Gallskjøtt forleningsbrev på Dals prestegjeld med tiende, leding og øvrige av kongens rettigheter. Han var fritatt for avgifter til kongen (NRR 1 side 655). Han var en dansk adelsman som hadde gjort seg bemerket i krigen med svenskene. Han ble drept i Ribe i 1575.

    6.9.1570 var det skifte etter Trond Benkestok i Bergen. Mellom de som var tilstede var Anders Nilszenn "paa Kragenn" (DN VI nr 805). 12.9.1570 var Anders "i Krogen" med på en grenseoppgang i Bergen på Jon og Tord Benkestok (på Jordanger) sine vegne (NM I side 383). Etter dette er det stilt om Anders Nilsen i mange år. Det kan tyde på at han har flyttet fra Bergen og til Kroken på heltid.

    1594 møtte Henrik Munn i en sak i Bergen på vegne av salige Hans Teistes datter i en sak mot Anders Nilssøn på Kroken. Anna Kruckow kunne ikke møte fordi hun var syk og skrøpelig av alderdom (Bergen Bytingsprotokoll i Riksarkivet).

    10.7.1599 var det Herredag i Bergen (NHD 10.7.1599 side 100-101). Henrik Mund til Iden med fullmakt fra Anders Nilssen til Kroken og hans hustru Anne Kruckow, stevnet lesemesteren i Bergen Jens Christensen for to løpers leie i Indre-Kroken. Jens Christensen hadde tidligere vært prest på Hafslo. Henrik Mund mente at de var Anne Kruckows mors rette odel og eiendom. Han framla da mange gamle forseglete pergaments pantebrev, skøtebrev og adkomstbrev, hvorfra han mente å bevise at Indre Kroken skulle vært solgt eller gitt til Anna Kruckows foreldre. Jens Christensen møtte da og fortalte om skrivet fra 22.3.1561 der Erik Rosenkrans på Bergenhus makeskiftet flere garder og deriblant Indre Kroken med Kapitelet i Bergen. Erik Rosenkrantz var den største jordgodseieren på Vestlandet på denne tida. Jens Christensen fortalte at det blant papirene til Erik Rosenkrantz også fantes skjøte og andre brev som viste at han hadde eid denne jorda. Da møtte også Hans Simensen på vegne av Fru Helvig Hardenberg og fortalte at hun med det første ville sende de brevene som hadde med saken å gjøre. Saken ble så avbrudt, og den ble begjæret til å starte igjen i år 1600. Da måtte begge partene og Hans Simensen ha med seg sine dokumenter. Vi vet ikke hvordan saken endte.

    19.12.1607 var det skifte etter Anna Kruckow (NHD 30.6.1622 side 186) mellom Hans Teiste til Bjelland, Johan Andersen som var rådmann i Bergen og Carsten Jonsen til Førde i Volda (gift med Maren Jørgensdatter). Anna Kruckow var deres farmor eller mormor. Videre var Øllegård Pedersdatter arving på sitt barns vegne. Barnets far var Jon Andersen som igjen var sønn av Anders Nilssen og Anna Kruckow. Anna Kruckow eide da i Yttrekroken, Indrekroken, Søvde i Dale, Lingjerdet, Øvre Lingjerde, Yttri, Haug i Lærdal, Oppheim, Bringe, Bolstad, Rebni, Vallager, Oklevik, Mo, Øvrebø, Loven, Ølnes og noe i bygarden "Gullskoen" i Bergen. Av alt dette godset finner vi bare Kroken blant Johan Kruckow sine eiendeler i 1531. Anna Kruckow og hennes to ektefeller har nok kjøpt en betydelig godsmengde i Sogn selv.


    Arne Kvitrud, Lokalhistorie for Luster 1349-1600
  • Sitat: Sitat fra Arne Kvitrud.3
    Jon Teiste

    Teiste-familien er kjent fra en rekke skriv fra middelalderen. Ved å se gjennom dokumentene må en i hovedsak kunne si at Teistene hørte til i Midt-Norge og mange av dem var prester. Jon Teiste ble de første Teiste som hadde tilknytning til Luster og da gjennom sitt giftermål.

    Thomle (1903, s 112) skriver at Jon Teiste var sønn til Oluf Teiste og hustru Kristine Skak til Kaupanger, men uten å oppgi kilde.

    Erkebiskopens ombudsmann og kjøgemester

    Jon Teiste dukker første gang opp i kildene i 1526. Han var da bosatt i Bergen og var i tjeneste hos erkebiskopen, som ombudsmann eller setesvein. Han har håndtert erkebiskopens handelsinteresser i og fra Bergen. Samtidig kan han ha stått for innkrevingen av erkebiskopens leieinntekter fra gårder på Vestlandet. Han er omtalt i en rekke dokumenter.

    11.5.1526 skriver Vincent Lunge et brev (DN VII nr 623). Han forteller at han har fått brev fra Jon Teiste om at det har vært opprør hos allmuen i Dalene og Ryfylke. Han har da tydligvis vært i Rogaland. Høsten 1526 (DN IX nr 572) skriver Vincent Lunge til erkebiskopen blant annet om handelen med Amsterdam. Hans Bagge og Jon Teiste er da omtalt. 12.10.1526 hører vi at Jon Teiste er erkebiskopens ombudsmann i Bergen (DN VII nr 631). Vincent Lunge hadde da betalt ham 100 rhinske gylden som årsavgift av Trøndelag len.

    Vi har ikke noen dokumenter fra 1527 , men 31.5.1528 (DN XI nr 486) er Jon Teiste omtalt. I en rekke dokumenter fra juni og juli 1528 er Jon Teiste ombudsman for erkebiskopen (DN VIII nr 574, 575, 576, 578, 587 og 589, DN XI nr 486 og 615 og DN XVI nr 510). Det blir også sagt at han var ombudsmann på Erkebispegården i Bergen (DN VIII nr 576). Erkebiskopens menn hadde røvet en rekke handelsskip fra Amsterdam og Skotland og Jon Teiste måtte på vegne av erkebiskopen tilbakebetale det som var røvet. 24.7.1528 (DN XVI nr 510) får han også vite at et skip til erkebiskopen var blitt beslaglagt i Amsterdam. Den siste erstatningssaken ble avsluttet 1.9.1528 (DN VIII nr 579). Da inngikk Jon Teiste et forlik med en skipper fra Amsterdam, som ombudsmann for erkebiskopen.

    30.8.1528 (DN IX nr 614) skriver fru Inger på Austrått til erkebiskopen fra Karmsund. Hun kaller da Jon Teiste for erkebiskopens ombudsmann. Hun har tilkalt Jon Teiste og bedt ham om å arrestere Jens Hansen. I september (?) 1528 (DN IX nr 611) bekjenner Johan van Kalken at han av Jon Teiste har fått 20,5 voger "råskjær" på vegne av herr Anders Nilsen. Johan takker erkebispen for god betaling. 25.4.1529 (DN IX nr 623) er Jon Teiste omtalt som erkebiskopens ombudsmann i Bergen. Han hadde vært hos fru Inger på Austrått og hatt samtaler med henne. Det kan være han har hatt et megleroppdrag for erkebiskopen. En gang i 1529 (DN IX nr 651) betalte Jon Teiste fisk til Hans Bagge som fru Ingri Ottesdatter hadde rett på fra Salten. 21.10. 1529 (DN XII nr 451) er Jon Teiste omtalt som erkebiskopens ombudsmann i Bergen. 8.3.1530 hadde Jon Teiste levert et brev fra Eske Bille til biskop Hoskuld i Stavanger om en arv (DN XXII nr 153).

    31.3.1531 gir Eske Bille på Bergenhus en kvitering til erkebiskopens kjøgemester - ærlige og velbyrdige svenn Jon Teiste (DN VII nr 685). 13.4.1531 (DN X nr 633) er Jon Teiste omtalt som erkebiskopens ombudsmann. Vi finner altså at Jon Teiste blir omtalt med to ulike titler - kjøgemester og ombudsmann. Det er Eske Bille som konsekvent kaller ham kjøgemester, mens andre kaller ham ombudsmann.13.4.1531 (DN XI nr 568) skriver skriver Eske Bille til erkebiskopen, og sender med Jon Teiste livets vann ("Aqua vite"), det vil si brennevin. 14.4.1531 (Berg og Lundh, 1833, s 51-52) omtaler Eske Bille erlige og velbyrdige Jon Teiste som erkebiskopens kjøgemester. 29.6.1531 (Berg og Lundh, 1833, s 61-62) skriver Bertil Prente i Helsingør et brev til erkebiskopen. Det vises her til Jon Teiste. 26.9.1531 (DN VII nr 690) omtaler Eske Bill Jon Teiste som erkebiskopens kjøgemester. 26.12.1531 (Berg og Lundh, 1833, s 75) skrev Eske Bille til erkebiskopen. Jon Teiste er omtalt som kjøgemester.

    Vi møter altså Jon Teiste fram til 1532 som erkebiskopens betrodde mann i Bergen og han utfører forskjellige oppdrag for erkebiskopen.

    Jon Teiste som væpner

    Som omtalt over, kom det våren 1532 til et brudd mellom Jon Teiste og erkebiskopen. De valgte hver sin side i striden da kong Christian prøvde å gjennerobre Norge. Høsten 1532 skriver Vincent Lunge om hva erkebiskopen hadde tatt fra ham (DN IX nr 712). Jon Teiste hadde nektet å utbetale på erkebiskopens vegne. Jon har nok da mistet jobben sin. Samtidig blir han vekke i kildene for en lang periode.

    Etter at Jon hadde valgt side i striden om kong Christian må han ha blitt utnevnt til væpner, som er en lavadelstittel. Vi ser ham omtalt som "erlig og velbyrdig" også før den tid, men ikke som væpner før etterpå. Det blir likevel stort sett stilt om ham og vi møter ham bare i et par dokumenter etter den tid.

    8.10.1541 får vi vite at 24 lagrettemenn fra ulike deler av Sogn var samlet i Lærdal for å svare på spørsmål i nærvær av Anders Skjælandsfar, lagmannen Mats Størsen og Jon Teiste om Ærigodset (DN XII nr 600). 30.7.1547 er Trond Benkestok og Jon Teiste med og underskriver flere brev i Bergen (DN XII nr 615-617). De tittuleres da som "Riddermendtsmend".

    Sammen med Jon Teiste var det en lang rekke lagrettemenn fra Luster tilstede i Lærdal 8.10.1541. Ovenfor er de seglene som er fra Luster gjengitt. Fra venstre øverst og videre var det Peder Olsen, Ivar Skulesen, Gunder Torbjørnsen og Oluf Anfinnsen alle i Solvoren skipreide (Solvoren og Ytre Hafslo), Lauritz Eriksen fra Marifjøra skipreide (Indre Hafslo eller Gaupne) og Alf Torrysen fra Dale skipreide.

    14.9(?).1549 (NRR1, s 117) fikk Jon Teiste brev på Andenes len som Finn Hansen hadde hatt før. 22.7.1553 er Jon Testesen lensmann over Andenes len. Han og andre lensmenn over mindre len skal følge hovedlensmannens befaling om skatteinnkreving (NRR bind 1 side 167-168). En må nesten gå ut fra at Jon Teistesen og Jon Teiste er samme person. 13.2.1555 er Jon Testesøn fortsatt lensmann over Andenes (NRR bind 1 side 179). 20.2.1555 får Nils Trolle Andenes len (NRR bind 1 s 181). Jon er nok da død.

    6.12.1562 gikk hustru Karine i kjerka for første gang etter at hun hadde født sitt første barn. Hun var "salige Jon Teistes datter thil Krogen i Sogn" (NM bind I side 209). 12.5.1570 kom det melding om at en av salige Jon Teistes sønner "thil Krogen", med navnet Finn var falt utfor et fjell, og blitt drept. Han var på fuglejakt. Han hadde da vært hos skriver og fogd Jens Giske (NM I side 374). Jon Teiste og Anna Kruckow hadde altså to barn: datteren Karine og sønnen Finn. Anna Kruckow må så ha giftet seg igjen, senest i 1562 med Anders Nilsen.


    Arne Kvitrud, Lokalhistorie for Luster 1349-1600
  • (Ektemann) Skifte: Anna Johansdatter Kruckow til Kroken er ført opp som arving og datter i skiftet etter Johan Kruckow til Sørheim i 1539.4
  • Gift*: Hun ble gift med Anders Nilsen (Tordenkrans) før 1562.3
  • Sitat*: Sitat fra Arne Kvitrud.3
    Anna Kruckow på Kroken

    Anna Kruckow som var datter til Johan Kruckow var gift to ganger. Først var hun gift med Jon Teiste og så med Anders Nilsen. Han blir ofte omtalt med slektsnavnet Tordenkrans, selv om han selv ikke brukte dette navnet. Svært mange med røtter fra Luster kan spore sine aner tilbake til Anna Kruckow.

    Arne Kvitrud, Lokalhistorie for Luster 1349-1600
  • Død*: Anna Johansdatter Kruckow til Kroken døde i 1607 på Kroken, Luster.3

Kirkebokoppføringer

Dato, stedHandlingEvt avskrift
Gift
før 1562Gift3

Sitater

  1. [S132] Per Årviknes, Volda-soga II - Gardar og slekter (n.p.: Volda Kommune, 1971), s. 431-432, Fyrde. Heretter sitert som Volda-soga II.
  2. [S121] Odd Handegård, Vår felles slektshistorie - Hardanger, Sunnhordland, Ryfylke m.m. 1170-1650 (http://www.valeforlag.no: Handgård, Odd, 4.4.2004). Heretter sitert som Vår felles slektshistorie (http://www.valeforlag.noi).
  3. [S146] LOKALHISTORIE OG SLEKTSHISTORIE - i hovedsak knyttet til Stavanger og Luster
    , online http://home.c2i.net/kvitrud/Arne/lokalhistorie.htm, http://home.c2i.net/kvitrud/Arne/luster-1349-1600.htm. Hereinafter cited as Arne Kvitrud.
  4. [S424] E.A. Thomle, compiler, Norske Herredags Dombøker (www.digitalarkivet.no: Det Norske Historiske Kildeskriftfond, 1897), Dombog for 1599, side 98-100. Heretter sitert som NHD.
  5. [S147] Moldeglimt, online http://home.online.no/~aaroenes/, http://home.online.no/~aaroenes/Slekt/theiste/…. Hereinafter cited as Moldeglimt.